fakta om mur og betong

Tetthet er hovedparameter

Betongens evne til å motstå nedbrytende krefter er i vesentlig grad avhengig av motstandsevnen til å transportere fukt og aggressiver, med andre ord tetthet/porøsitet. I betong som i andre steinmaterialer er det det tetteste materialet som er mest bestandig.

Betongens tetthet er i vesentlig grad styrt gjennom valg av og komponering av delmaterialer. Flere andre ledd i byggeprosessen påvirker også resultatet og vil ha betydning for den bestandighet som oppnås i den ferdige konstruksjonen (se figur 1 nedenfor).

Viktig forutsetning for god bestandighet legges på prosjekteringsstadiet.

Prosjekteringsforutsetningene er fastlagt i de nasjonale standarder, regelverk og forskrifter.

Betongkonstruksjoner har den særegenhet at konstruksjonsdelene ofte produseres på selve byggeplassen. De antegninger som prosjekterende gjør, vil derfor på flere måter kunne påvirke sluttproduktets bestandighet. Det er derfor viktig at man i tillegg til standardkravene finner fram til løsninger slik at de iboende materialegenskaper oppnås i praksis.

Følgende hovedpunkter bør inngå ved prosjektering:

  • Begrense tilgangen på fukt og fuktoppsamlende detaljer. Sørge for god avrenning/drenering.
  • Velge tverrsnittutforming og armeringsføring/tetthet som tillater god komprimering med en betong av "normal" konsistens.
  • Unngå kompliserte utforminger, med sårbare hjørner, vinkler med mer.
  • Legge til rette for planlagt vedlikeholdsoppfølging, eventuelt muliggjøre utskifting av hardt belastede detaljer.
  • Dimensjonere og velge materialer ut fra den angjeldende konstruksjonens totale kritiske belastning.

Materialvalget gir den potensielle bestandighet. Den parameter som har størst påvirkning på betongens potensielle bestandighet er masseforholdet eller som oftest vann/sement-forholdet (v/c-tallet).

Ved v/c = 0,40 regner man med at det er tilstrekkelig vann i betongen til å hydratisere all sementen (omdanne all sementen til sementlim). Ved lavere vannmengder vil større eller mindre andeler av sementen foreligge som uhydratiserte korn. Høyere vann-mengder fører til overskuddsvann. Dette overskuddsvannet vil danne kontinuerlige kapillærporer i betonglimet.

Jo mer overskuddsvann, desto ugunstigere kapillær-poresystem, noe som igjen muliggjør en kraftig øking av væske- og gasstransporten og dermed økt nedbrytningsfare. Figur 2 under viser hvor kraftig økningen i kapillærporer og dermed fuktopptak er ved økende v/c-tall.

  Betongens bestandighet påvirkes av fukttilstand.

Figur 1: Betongens bestandighet påvirkes av fukttilstand.

 Betongens poresystem er sterkt avhengig av masseforholdet (v/c-tallet).

Figur 2: Betongens poresystem er sterkt avhengig av masseforholdet (v/c-tallet).

Utførelsen
De gode bestandighetsegenskapene som legges til grunn ved prosjekteringen må tas vare på gjennom utførelsesfasen.

Riktig armeringsføring og overdekning.
Det viktigste her er å overholde kravene til spesifisert overdekning. NS 3465 (Utførelse av betongkonstruksjoner) krever at det skal tas hensyn til 10 mm toleranse ved leggingen. Krever f.eks. NS 4373 (Prosjektering av betongkonstruksjoner) 25 mm minimumsoverdekning, skal det enkelt sagt benyttes 35 mm armeringsstoler (nominell overdekning). For å unngå misforståelser, krever NS 3473 at det er "Nominell overdekning) som skal angis på tegningene.

I bestandighetssammenheng vil alltid overdekningen være den viktige delen av konstruksjonen.

Det er dette skiktet som skal beskytte armeringen mot korrosjon. Andre skademekanismer vil også stort sett starte sin nedbrytning fra betongoverflaten.

God støpelighet
Det er viktig at massen har en god stabilitet, slik at den ikke får lommer av betong av høyere v/c-tall og dermed en mer porøs struktur. God utstøping og komprimering, særlig i ytterskiktet og rundt armeringen, vil således være det mest vesentlige for lang levetid.

Etterbehandling
God etterbehandling er en forutsetning for at overdekningen skal oppnå ønsket tetthet og kvalitet for øvrig. Uttørking av betongens overflate i tidlig alder er negativt med hensyn på bestandighet. Membranherdner er ofte tilstrekkelig for å hindre dette og bidrar dermed til å sikre kvaliteten. Membranherdner vil dessuten kunne hindre opprissing på grunn av plastisk svinn. For store temperaturforskjeller/gradienter fører til rissutvikling. I konstruksjoner som har strenge krav til bestandighet bør det gjennomføres en simulering av herdeforhold slik at man er sikker på at temperatur og fasthetsutvikling ligger innenfor akseptable grenser. Forhold som er nevnt over er spesielt viktige ved kompliserte støpeskjøter, massive konstruksjoner, tidlig riving av forskaling etc.

Bruksfasen
Betong har et godt ry som et bestandig byggemateriale. Alle vet at trekonstruksjon bør behandles jevnlig med maling eller beis for å hindre råteangrep. Stålkonstruksjoner må males med jevne mellomrom for å hindre korrosjon. Betongkonstruksjoner bør også følges opp i bruksfasen. Ikke med overflatebehandling, men med jevnlig og planlagt inspeksjon for å kartlegge status slik at eventuelle vedlikeholdsarbeider kan planlegges i tide. Byggherrer bør gis informasjon om betydningen av kontinuerlig vedlikehold også for betongkonstruksjoner.

Skriv ut siden