fakta om mur og betong

Forsker seg fram til bedre miljø

Betongbransjen har i flere år vært aktiv i forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) for å produsere betong med mindre forbruk av naturressurser. Resultatene lar ikke vente på seg. Til og med EU har lagt merke til nyvinningene.

De siste årene er det gjennomført et omfattende arbeid ute blant leverandører og produsenter der byggematerialenes miljøegenskaper er vurdert med bakgrunn i produksjonsprosessen. Samtidig er det satt fokus på krav til innemiljø og brukerkomfort i grensesnittet mellom byggherre og bruker.

Disse faktorene uttrykker imidlertid bare deler av det som regnes for å være byggets miljøegenskaper. For å få fram det totale bildet må konstruksjonens totale livsløp inkluderes, og her mangler vi i dag gode metoder for å tenke helhetlig. Bransjen, med Norcem i spissen, ønsker å starte et tverrfaglig prosjekt for å utvikle et verktøy som sikrer at bransjen i framtiden tar samfunnsmessige riktige miljøbeslutninger ved valg av byggesystem.

Konstruksjonens livsløp er definert fra utvinning av råstoffer til riving eller ombygging av bygget. Flere av disse områdene er ikke spesielle for betong.

Betongproduksjon

En viktig faktor har vært dokumentasjon av ulike tilslagsmaterialer for bruk i betong slik at det kan benyttes råstoffer som tidligere ble ansett å være overskuddsmasse. Massen ble tidligere deponert eller benyttet til lavkvalitetsprodukter.

Resultatet er at bransjen i dag har utviklet både kompetanse og utstyr for å resirkulere fersk betong og benytte dette som råstoffer i ordinær betongproduksjon. Slike resirkuleringsanlegg er i dag i bruk hos flere og flere betongprodusenter.

Norsk Betongforening har gjennomført et viktig arbeid med å framskaffe normer for hvordan nedknust betong kan benyttes som råstoff i betong. Det gjennomføres i dag interessante forsøk på Fornebu-området der nedknuste betongkonstruksjoner benyttes som bærelag med nye og interessante egenskaper.

Gulvet i Weidemann-salen i Steinkjer rådhus er et godt eksempel på ny bruk av glass i betong.Betongelementbransjen var tidlig ute med å benytte knust glass som erstatning for en del eller hele steinmengden i betong. Resultatet ble at det ikke bare var et interessant miljøprodukt, men mange arkitekter har kastet seg over dette konseptet fordi det ga helt nye muligheter for betong. Fargespillet som kommer til syne i slipte betongoverflater med glasstilslag og pigmentert mørtel, er de siste årene benyttet både i gulvbetong og bygningsfasader.

Energiforbruk

En stor del av energiforbruket for betong er knyttet til produksjon av sement. Norcem har lagt inn betydelige investeringer i sementfabrikkene for å redusere energiforbruk i og utslipp fra produksjonsprosessen. Sammen med ny teknologi gjør dette at betongbransjen i Norge kan levere produkter med stadig bedre miljøprofil.

Norcem benytter en stigende andel spesialavfall som brennstoff i sementovnene. Slik utnyttes energien som kommer fra avfallsforbrenning, og bidrar til å redusere de totale utslipp av blant annet klimagasser.

For å gi kalksteinen bindende effekt må man imidlertid i klinkerproduksjonen spalte kalk som dermed frigjør en del CO2 fra råmaterialet. Denne prosessen er det vanskelig å gjøre noe med, men det er interessant å være klar over at betong som eldes tar til seg igjen en del av denne CO2 mengden i det som kalles betongens karbonatiseringsprosess.

Bedre egenskaper

En interessant faktor er at nedknust betong har vist en evne til å bygge opp ny bæreevne som følge av at det fins ikke-reagert sement tilstede i massen. Dette kan bidra til at slike knuste betongrester kan oppnå bedre egenskaper i bærelag enn mer tradisjonelle ”jomfruelige” steinmasser.

Framtidens betong vil sannsynligvis være sammensatt av andre materialer enn de som benyttes i dag, der formålet er å utnytte ressursene på en enda bedre måte. Betong er et av de få materialer som kan settes sammen av et bredt spekter av stoffer. Mange av stoffene anses i dag som restprodukter uten nytteverdi.

Skriv ut siden