fakta om mur og betong

Betong og miljø - hva er miljøvennlig?

Vi møter ofte spørsmål rundt hva det vil si at et byggemateriale er miljøvennlig eller hvilke egenskaper som er de viktigste i et miljøperspektiv. Hvordan skal man vurdere ulike byggematerialers miljøegenskaper opp mot hverandre, hva skal man vektlegge tyngst og hva betyr mindre i det store miljøregnskapet?

Ulike fagmiljøer kan ha ulike oppfatninger, men de fleste er enige om at miljøvurderinger må gjøres i et livsløpsperspektiv der både bygging, drift, ombygging og evt riving er med i beregningene. Det er blant annet i bruksfasen et bygg forbruker mest energi og produksjonsfasen utgjør ofte mindre enn 10% av den totale miljøbelastningen.

Mur- og betongmaterialene har de fleste av sine miljøbelastninger knyttet til produksjon av råmaterialer men på grunn av lang brukstid og energieffektivitet i bruksfasen, kommer de tunge materialene likevel svært godt ut i en livsløpsbetraktning.
De har lang levetid, krever lite vedlikehold, er fukt- og råtebestandige, brenner ikke og har et stort gjenbrukspotensial. Ved å utnytte de tunge materialenes termiske egenskaper gir dette en betydelig reduksjon av byggets energibehov i driftsfasen og mur og betong gir gode forutsetninger for å oppnå bygg med passivhusegenskaper og godt termisk innemiljø. Den nylig innførte energimerkeordningen, fokuset på energikostnader i byggets driftsfase og klimautslipp knyttet til energiproduksjon og –distribusjon gjør det enda viktigere enn tidligere å utnytte betongens gode termiske egenskaper for å redusere energiforbruk til både oppvarming og ikke minst kjøling. Dette er svært viktige egenskaper for å unngå energikrevende kjøleanlegg i kontorbygg

Betongoverflater og miljøeffekter
I omtalen av byggematerialer vil man i dag se det som naturlig at materialets miljøegenskaper behandles på linje med tekniske beskrivelser, design, kostnader, sikkerhetsinformasjon og andre opplysninger som er viktige for brukeren.
Det er ofte flere direkte sammenhenger mellom kvalitet på betongens overflater og miljøriktig bygging med betong.
Det aller viktigste miljøargumentet for bruk av betong er materialets lange levetid og evnen betong har til å motstå nedbrytning fra naturens krefter som regn, sol, vind, frost i tillegg til stor sikkerhet mot skader fra ulykkeslaster. Riktig utført vil et bygg i betong kunne stå i hundrevis av år uten de store vedlikeholdsarbeidene som kreves for de aller fleste andre materialer. Det at et bygg ikke trenger store rehabiliteringsprosesser vil kraftig redusere miljøbelastningene i byggets levetid. Slike levetidsbetraktninger vil være en av de viktigste forutsetningene for å gjøre riktige miljøvalg i en fremtidsrettet byggebransje.
Lang levetid for byggets fasader og andre overflater i betong forutsetter at konstruksjonsdelene har tilstrekkelig teknisk og estetisk kvalitet. Derfor er det en direkte sammenheng mellom gode betongoverflater og miljøvennlige bygg.
For å utnytte betongens termiske egenskaper må de innvendige overflatene eksponeres uten å benytte dekkende paneler, himlingsplater eller annet belegg. Gode betongoverflater ber formelig om å bli gjort synlige og dette gir en direkte sammenheng mellom overflatens kvalitet og mulighetene for utnyttelse av betongens gode miljøegenskaper.
Den nye boka om betong og overflater som vil bli lansert sommeren 2011 vil gi gode råd og eksempler på hvordan vi kan oppnå slike gode overflatekvaliteter.

Verktøy for miljøvurderinger
Til nå er miljøvalg i bygg i stor grad blitt foretatt basert på relativt snevre og løsrevne vurderinger som ikke ivaretar livsløpstankegang. Vi ser nå at dette er under endring ved at flere bransjer tar i bruk miljøvaredeklarasjoner (EPD) for å dokumentere de viktigste miljøfaktorene og legge til rette for omforente prinsipper for miljøvalg. Betongbransjen har lenge vært en pioner for utvikling av EPD i Norge og gjennom en årrekke er det utviklet EPDer for mange ulike betongprodukter. EPDer er i ferd med å bli basis for andre verktøy som benyttes av bygg- og eiendomsbransjen og som vil være sentrale i miljøklassifisering av hele bygg i byggenes levetid. I løpet av 2011 vil Norwegian Green Building Council utvikle BREEAM som klassifiseringssystem der både EPDer, Energimerkeordningen, Klimagassregnskap.no, ECOProduct og andre vil kunne bli viktige elementer. På denne måten endres dagens praksis med relativt ensidig fokus på deler av byggs produksjonsfase over til mer helhetlige miljøvurderinger i livsløpsperspektiv som også behandler byggenes øvrige miljøegenskaper som blant annet robusthet, energiforbruk, innemiljø og miljøbelastninger knyttet til transport.
Denne utviklingen er viktig for å utvikle verktøy som kan hjelpe oss å gjøre riktige miljøvalg og sikre utvikling av enda mer miljøvennlige betongkonstruksjoner

De viktigste miljøutfordringene for betong
Betongbransjen tar ansvar for å bidra til å redusere klimautslippene som er den største miljøutfordringen for bransjen. Hovedfokuset er rundt tiltak for å redusere utslippene av CO2 som oppstår i forbindelse med produksjon av klinker- råvaren for sement. Det er i dag store prosjekter i gang på globalt nivå for å redusere de totale klimautslippene fra sementindustrien. Mulighetene ligger i at utslippene er konsentrert til relativt få produksjonssteder og tiltak der vil ha stor klimaeffekt. Her i Norge har norsk sementindustri satset store beløp på forskning og utvikling innen dette området og har i løpet av de siste 15-20 årene halvert sine energirelaterte CO2-utslipp per tonn sement. Denne utviklingen vil fortsette gjennom bruk av alternative energikilder og nye bindemiddelkombinasjoner. I det siste året har såkalt lavkarbonbetong blitt anvendt i pilotprosjekter og det er i tillegg interessante utviklingstrekk rundt karbonfangst på sementfabrikkene. Alt i alt vil dette redusere betongens såkalte karbonavtrykk vesentlig og bidra til å løse det som har vært den største miljøutfordringen til nå.
Som en ekstra bonus må vi også ta med oss at sementbaserte materialer som betong gjennom levetiden absorberer CO2 gjennom såkalt karbonatisering. Dette bidrar til ytterligere å forbedrebetongens miljøegenskaper. Sammen med utnyttelse av resirkulerte råmaterialer og lokalt produserte, kortreiste betongprodukter vil betong enda tydeligere fremstå som det mest miljøvennlige byggematerialet - sett i et livsløpsperspektiv.
 

Skriv ut siden