Klimagassregnskap for mur og betong

Bilde

4. juni 2012 ble det som en del av miljøhandlingsplanen for mur- og betongbransjen arrangert en workshop på på temaene klimagassregnskap, livssyklus, levetider og datagrunnlag for mur- og betongprodukter. I det følgende presenteres hovedutfordringene som ble avdekket som følge av gruppearbeidene. Både bransjen selv, byggeherre- og entreprenørsiden, samt forsknings- og rådgivningsmiljøer var representert.

I workshopen ble det også diskutert mulige prosjekter og satsninger som kan bidra til å løse disse utfordringene, i tillegg til hvilke aktører som bør involveres. De som ønsker mer informasjon om dette kan ta kontakt med Kristin Holthe, Multiconsult eller Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Presentasjonene fra workshopen finner du nederst på siden

Hovedutfordringer

Miljøklassifisering/vurdering ihht BREEAM-NOR

  • BREEAM gir økt miljøfokus. Mange ønsker å klassifisere eget byggeprosjekt som «BREEAM Outstanding» – vet vi godt nok hva dette innebærer ift krav til bygget?

Livssyklusvurderinger (LCA) og klimagassvurderinger

  • Metodikk
    • Det er behov for mer kunnskap om både byggefase og bruksfase. FDVU må inkluderes i vurderingene
    • Hvordan kan vi få med effekten av redusert energibruk ved utnyttelse av termisk masse?
    • Hvordan kan fleksibilitet ift til bruksendring ivaretas i vurderingene?
    • Hvordan behandles langreiste kontra kortreiste materialer?
    • Avklaringer rundt videre finansiering og drift av database for input til verktøy som klimagassregnskap.no og Icycalcus
  • Transport
    • Utslipp for transport til referansested må angis- gjøres ikke i dag
    • Utslipp til byggeplass er ønskelig der det er mulig
    • Det må avdekkes hvilke problem/utfordring som ligger i lover om offentlige innkjøp (hvordan er det mulig å få med transport uten at det skal framstå som handelshindringer?)
    • Det er behov for scenarier og enighet om type drivstoff, type transport, avstander
  • Hva koster det å gjøre miljøvurderinger?
    •  Fremskaffe erfaringstall for kostnader/LCC
  • Bransjen/brukerne:
    • Liten kunnskap hos mange i bransjen om temaene
    • Arkitekter gjør mange valg uten kjennskap til reelle klimagasseffekter. Det er behov for økt kunnskap hos beskrivende
    • Uvitenhet og begrepsforvirring i byggebransjen
    • Rådgivere har behov for enklere måter å gjøre miljøvurderinger på i tidlig fase
    • Det er behov for en utvidet forståelsen om hvor materialene kommer fra, som kan supplere klimagassberegningene (forstå, tolke svaret)

Input data og nasjonal “utslippsdatabase”

  • Det er behov for en nasjonal database som flere aktører kan utvikle verktøy rundt.
  • På sikt bør en nasjonal database legges til rette for utveksling av data på åpne formater (IFC standard)
  • Det er behov for sammenlignbare EPDer i ulike land (format, hva EPDene opplyser om). Dette blir bare enda viktigere med utvikling mot BIM/IFC
  • Inkludere ulike materialvarianter for å uttrykke valgmuligheter i tidligprosjektering
  • Man må sikre åpenhet rundt kilder for miljødata
  • Nøvendig med tilstrekkelig kompetanse for brukere av database
  • Situasjonen utvikler seg, materialtall er “ferskvare”. Hvordan ivareta oppdatering?

 

Skriv ut siden