Brannen kan ha blitt startet av en gnist

Bilde

Gnister er jo ikke akkurat en uvanlig årsak til brann men overskriften er hentet fra en rapport etter den svært alvorlige brannen i snøoverbygget ved Hallingskeid stasjon 16.juni i år. Der ble 257 passasjerer utsatt for stor fare og de direkte skadene er foreløpig anslått til 250 millioner kroner.

Politiet utelukker ikke at lynnedslag kan ha startet brannen- erfaringer har tidligere vist at slike ting kan gi brann. Utsagnet er ikke fra Hallingskeid men er blant de foreløpige teoriene etter at det kjente Breheimensenteret i Luster brant ned til grunnen natt til fredag 29.juli. (Foto: Frank Optun Smedgård)

Heldigvis ble ingen mennesker alvorlig skadet verken på Hallingskeid eller i Luster men disse brannene må få konsekvenser for hvordan vi bygger våre samfunnsbygg. Ikke bare blir menneskeliv utsatt for fare og store verdier går tapt men disse brannene medfører også store samfunnsmessige konsekvenser.

(Foto: Rune Sævig)

Her i landet er vi veldig opptatt av hvorfor brannene oppstår; har noen vært uheldige ved bruk av sveiseutstyr, er det feil på det elektriske anlegget, har det vært lynnedslag, har noen røykt på senga eller stearinlys brent ned?
Det som tilsynelatende ikke blir vektlagt er hvorfor i all verden gnisten eller gloa får utvikle seg til en stor brann. Vi må sørge for at byggene våre er mindre sårbare for brannspredning ved i større grad å bruke ubrennbare materialer og andre passive tiltak. Vi trenger kort sagt høyere robusthet mot brannspredning.
 
Tilbake til brannen på Hallingskeid; i 2008 var det en tilsvarende brann ikke langt fra samme stasjon og fungerende banesjef for Bergensbanen Bjørn Skauge, håper de nå får gjort flere forbedringer- det blir stål og betong på et eller annet vis, trygt og sikkert er førsteprioritet, sier Skauge.
 
 
I Luster kunne ikke brannmannskapene gjøre annet enn å la Breheimsenteret brenne kontrollert ned. Det er jo tragisk at dette var det eneste man kunne gjøre med Sogndal-arkitekten Rolf Sandes unike arkitektur, bygget var formet som to istårn med en bresprekk mellom. Breheimsenteret åpnet i 1993 og har vært en attraksjon der det lå i nærheten av Nigardsbreen. Nå er det kun en askehaug igjen av tårnene og bresprekken- bare betongen står igjen på branntomten skriver NRK på sine nettsider
 
Dette er dessverre bare to triste eksempler fra vår brannhverdag men de er en klar tankevekker når vi skal planlegge og oppføre framtidige samfunnsbygg. I tillegg til at byggene skal være miljøvennlige og energieffektive så skal de ha lang levetid og lave vedlikeholdskostnader, være brannteknisk robuste og i den siste tiden er vi dessverre blitt minnet om enda et forhold; vi ønsker oss bygg som kan motstå eksplosjoner.

I denne sammenhengen leser jeg at regjeringen ved landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i et brev til Statens vegvesen ber om at den planlagte firefelts brua over Mjøsa ved Moelv blir bygd i tre. Vi får inderlig håpe at man i brannprosjekteringen tar hensyn til mulige kollisjoner der blant annet vogntog kan ta fyr- at hele brukonstruksjonen kan brenne ned og øke faren for tap av menneskeliv.

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

 

Les også : Storbrannen på Bergensbanen kunne vært unngått, dersom snøoverbyggene var av stål og betong i stedet for tre.

Velger bort trebygg etter Hallingskeidbrannen

På BMBs nettsider finner du en rekke brannartikler i tillegg til mye brannteknisk stoff.

 

 

Skriv ut siden