Konsekvensanalyse av å innføre nye forskriftskrav til energieffektivisering av bygg

Bilde

Som en oppfølging av Arnstad-gruppens  rapport om energieffektivisering av bygg, har Kommunal- og regionaldepartementet fått Analyse & Strategi og Multiconsult til å se nærmere på konsekvenser av mulige framtidige energikrav.

KRD ønsket å få gjennomført en konsekvensvurdering av å iverksette et utvalg av de foreslåtte tiltakene som omhandler å implementere følgende forskriftskrav:

Alternativ 1:
Forskriftskrav ved rehabilitering (eksisterende bygg)
a)         Krav om lavenerginivå 1 fom 2016 ved totalrehabilitering
            Krav om passivhusnivå fom 2021 ved totalrehabilitering
b)         Krav om bruk av energieffektive komponenter og bygningsdeler ved alle tiltak fom 2016.
 
Forskriftskrav til nybygg
a)         Krav om passivhusnivå fom 2016
            Krav om ”nesten nullenergibygg” med tilnærmet 100 prosent fornybar varmeforsyning 
            fom 2021
b)         Økt fokus på arealeffektivitet i forskriften fom 2016
 
Alternativ 2:
Innføring av nye forskriftskrav på energiområdet fra og med 2013, men hvor det kan legges til grunn noe mindre ambisiøse krav enn lavenergi-/passivhusnivå for henholdsvis rehabilitering og nybygg.
For begge alternativene skal det vurderes samfunnsøkonomiske, energimessige, bransjemessige og andre konsekvenser i forhold til et 0-alternativ som representerer en videreføring av dagens krav.
Analysen viser blant annet at netto mernytte (inntekter minus kostnader) av de ulike forslagene målt opp mot 0-alternativet. Rapporten framhever at gevinstene vil ikke oppveie for kostnadene da den beregnede netto mernytten ligger på ca. NOK - 14 mrd og NOK - 8 mrd for henholdsvis alternativ 1 og 2. Alternativene er således ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme innenfor analyseperioden frem til 2040. Alternativ 2 er imidlertid noe mindre ulønnsom enn alternativ 1.
Tiltakenes varighet vil imidlertid kunne strekke seg ut over analyseperioden, dvs. utover 2040. Det er på den bakgrunn også beregnet nåverdien av tiltaket ved å utvide analyseperioden frem mot 2050 og 2060 ved å legge til en restverdi på 10 og 20 år. Dette bidrar til å øke nytten, og de to alternativene vil kunne generere samfunnsnytte med en utvidet analyseperiode på 20 år. Alternativ 2 også vil gi postiv netto mernytte med forutsetninger om 10 års restverdi
 
Begge rapportene kan lastes ned her
Skriv ut siden