Selektiv tallbruk fra landbruksministeren

Av Ole Krokstrand og Jan Eldegard, byggutengrenser.no

 

 

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk kaller byggutengrenser.no freidige i en artikkel på bygg.no tirsdag. Vi har reagert på at landbruksdepartementet fremholder at tre er et mer miljøvennlig byggemateriale enn mur og betong, uten å se på utslipp i byggenes levetid. En slik måte å beregne klimabelastning på er misvisende, fordi man da ser bort fra den største delen av klimagassutslippene. 

 

Vi representerer en bransje som har gjort mye for å redusere klimagassutslippene, og norske sementfabrikker er blant de mest miljøvennlige i hele verden. På de siste 20 år har Norcem nærmest halvert CO2-utslippet per tonn sement. Da blir det feil at landbruksministeren stiller oss ansvarlig for hele det samlede CO2-utslippet fra sementproduksjon, mens han glatt hopper over hvor store utslipp treindustrien står for globalt. Det han ikke nevner er at mens sementindustrien står for i størrelsesorden 4-5 prosent av de globale klimagassutslipp (vesentlig CO2) står avskoging/skogdrift for 17 prosent av globale CO2-utslipp.

 

Vi ønsker et godt samarbeid med både treindustrien og landbruksdepartementet. Tre, mur og betong er alle gode byggematerialer, men valg av byggematerialer må tas på grunnlag av både estetikk, klimahensyn og totalkostnader i et livsløpsperspektiv og ut fra materialenes iboende egenskaper som brannmotstand og bestandighet. Dette er vårt utgangspunkt for tidligere omtalt artikkel i Byggeindustrien og våre innspill til Stortingets næringskomite i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding nr 39

 

Vi mener at Brekk og Landbruksdepartementet utelater en stor og viktig del av bildet når de bare ser på produksjonsfasen av et byggemateriale. Produksjonsfasen står kun for en liten del av et byggverks miljøbelastning. Den langt største delen kommer fra driftsfasen, og den vil ikke Landbruksdepartementet ta med i sine beregninger til tross for at de fleste seriøse forskningsinstitusjoner er enige i at den må med. Utnytter man betongen på riktig måte kan faktisk betong ha en mindre miljøbelastning enn tre i et livsløpsperspektiv. Brekk ber oss både tenke oss om og sette oss inn i fakta. Kanskje er det Brekk og hans byråkrater som i stedet bør gjøre dette.

 

Siden Treprogrammet ble etablert i 2000 har tre- og skognæringen mottatt rundt 350 millioner kroner, hvorav nærmere 60 millioner så langt i år. Betongindustrien mottar en brøkdel av dette i 2009. Å regne med midler som gikk til offshorenæringen i sin tid blir i beste fall misvisende.  Pengene gikk til å utvikle en hel industri i Nordsjøen som har bidratt til å skape den velstanden vi har i Norge i dag, og ikke til utvikling og markedsføring av betong. Grunnen til at betong har fått så stor utbredelse i den sammenheng er i første rekke de gode egenskapene materialet har i slike tøffe omgivelser og ikke politiske føringer eller store midler til markedsføring. Vi har ingenting imot offentlige bistand til forbedringstiltak innen miljø- og klimatiltak. Det vi ønsker oss er en materialnøytral satsing som sikrer at vi oppnår de beste resultatene sett i en helhet- både i bygging og drift.

 

Brekk hevder også at tre er et fornybart materiale i motsetning til mur- og betong. Mur- og betong kan også gjenbrukes, og dette skjer i stadig større grad. Samtidig undres vi også over at treavfall utelukkende omtales som miljøvennlig. Hvor miljøvennlig er trematerialer etter at de har blitt trykkimpregnert, soppbehandlet, beiset og malt gjennom mange år?

 

Brekk kaller oss freidige og mener at vi går for langt i våre uttalelser.

Vi på vår side synes det er rimelig freidig å sette spørsmålstegn ved SINTEF- Byggforsk sin rapport, og påstå at de misforstår. Bildet er komplisert og både politikere og fagspesialister må ha flere tanker i hodet på en gang. For å løse miljø- og klimautfordringene er det viktig at alle departementer drar i samme retning og har evne til å samordne tiltakene. Vi i byggutengrenser.no foreslår at dette defineres som en konkret oppgave for Samordningsministeren og vi bidrar gjerne med innspill.

 

byggutengrenser.no har håpet og trodd at man kunne komme til enighet om at det ikke finnes et fasitsvar på hvilket byggemateriale som har lavest miljøbelastning. Det er måten materialet utnyttes på som bestemmer det. Og kanskje er det de byggene som kombinerer materialene og bruker dem der de egner seg best som gir det beste resultatet, uten politiske føringer og innblanding fra ministeren. Dette vil vi gjerne diskutere i et møte, og vi imøteser videre dialog med Landbruksministeren.