Våre boliger brenner!

Bilde

2008 ble et tragisk brannår med en rekke ubehagelige rekorder: Vi må henimot 30 år tilbake for å finne et år med tilsvarende mange og store brannkatastrofer.

Det er boligene som brenner, og vi omkommer i vår egen bolig. Vi er inne i en negativ utviklingstrend. Den er forutsigbar og vil dessverre fortsette.

Storbrann Vik

Storbrann på Vik Torg sommeren 2006. Boligblokk med brennbare fasader. Det gikk med 30 boenheter i denne ene brannen, men heldigvis ingen omkomne. Foto: Rein Løvhøiden

Hvem har skylda?

De fleste boligbranner oppstår som følge av en eller annen elektrisk årsak eller skjødesløs atferd. Dette vet vi alt om gjennom årelang og grundig norsk brannstatistikk. Var det nok en gang noe som var gjenglemt på komfyren, var det nok en gang stearinlyset som satte fyr på gardinene eller var det nok en gang noen som sovnet fra sneipen?

Brannårsaksstatistikken viser forbausende lite variasjon fra år til år. Det er alltid samme greia. Brannstatistikken, brannetterforskningen og ikke minst media har av en eller annen grunn hengt seg opp i å avsløre den ”skyldige”, altså hvem eller hva det var som forårsaket den første gnisten. Bortsett fra de 10 – 20 % av branntilfellene som kan være av kriminell karakter, er dette helt uinteressante opplysninger. Langt mer interessant ville det være å få vite hvorfor det ble en brann ut av dette, og hvorfor brannen ble så omfattende. Derom tier statistikken, og media avslutter enhver brannreportasje med ”Brannårsaken er ikke kjent” selv om enhver våken iakttaker kan se at det er brennbare materialer som har tatt fyr.

Årsaken til at gnisten utvikler seg til en katastrofe vet vi altså lite om. Den offisielle brannstatistikken fra DSB, som ellers er meget etterrettelig og detaljert, er forbausende tynn når det gjelder utvikling og omfang av brannene. En rekkehusbrann hvor 11 leiligheter går med teller som én brann. Det gjør også smultgryta som tok fyr og som var slukket før brannvesenet kom.

Hva betyr byggematerialer og byggeskikk for brannsikkerheten?

Det er et faktum at det brenner mer i Norge enn i de fleste andre land. Samtidig er det knapt noe land som bygger så mange boliger i brennbare materialer, faktisk det samme materialet som vi fyrer med i peisen. Det tradisjonelle norske trehuset i grisgrendte strøk har vi vennet oss til og her har vi rimelig grei kontroll når vi bare passer på. Brenner en enebolig, kommer de fleste seg ut, og brannen sprer seg ikke til naboen. Dessuten er det stort sett vår egen skyld.

Brennbare byggverk i bystrøk er et større problem. Boligblokker inneholder mange boliger, og vår sikkerhet er også avhengig av hva naboen måtte finne på. Dessuten kan rømningsveiene bli lange og kompliserte, og man kan ikke hoppe ut av et hvilket som helst vindu i 4. etasje. Det må derfor stilles vesentlig strengere krav til brannsikkerheten i en boligblokk.

Gamle slitne bygårder kan være skumle brannfeller. Det har vi sett altfor mange eksempler på de siste årene. Det er ikke murverket som brenner. Den klassiske murgården fra slutten av 1800-tallet er i realiteten et trehus med et murskall omkring, hvor ”innmaten” brenner opp og skallet står igjen. Brannspredning til nabobygget forekommer praktisk talt aldri.

Forskriftene tillater dårligere brannsikkerhet i boligblokker bygget etter 2007!

Etter den store bybrannen i Ålesund for 100 år siden ble det innført murtvang i samtlige norske byer. Byggeforskriftene har vært modernisert og endret mange ganger siden den gang, men rester av den gamle murtvangen finnes fortsatt. Boligblokker i 5 etasjer og mer skal oppføres i ubrennbare materialer.

Våren 2007 ble det innført enkelte tilsynelatende bagatellmessige endringer i brannkapitlet i Veiledning til Teknisk forskrift (VTEK). Endringene ble av en eler annen grunn ikke varslet i høringsrunden sommeren og høsten 2006, og ble følgelig ikke oppdaget av bransjen før revidert VTEK var publisert. Endringene betyr at vi i heretter tillater dårligere brannsikkerhet i boligblokker inntil 5 etasjer.

Helt konkret er det 2 endringer i VTEK som hver for seg og samlet gir vesentlig dårligere brannsikkerhet enn det myndighetene har lagt opp til i henimot 100 år: Ubrennbarhetskravet (A2-s1,d0) forsvant både for bærende hovedsystem og for konstruksjon som omslutter trapperom i brannklasse 2.

Formålet med disse endringene har neppe vært å redusere omfanget av branner i Norge. Det kan snarere tvert imot se ut som om endringene har hatt som formål å legge forholdene bedre til rette for bruk av brennbare materialer (massivtre) i tett bybebyggelse. Dette er et mål som ble veldig tydelig kommunisert av daværende landbruksminister, i forkant av forskriftsendingene.

Det er forhåpentlig flere enn mur- og betongbransjen som er bekymret over denne utviklingen. Det er nå vi legger grunnlag for fremtidige brannbomber i våre bystrøk.

Brannspredning i fasader – hvorfor slipper trebransjen unna?

Fasader i bkl 2 og 3 skal være utført i begrenset brennbare materialer (B-s3,d0). I VTEK 2007 presiseres det at brennbare fasader (D-s3,d0) under visse diffuse betingelser, tillates benyttet inntil 4 etasjer også i brannklasse 2 og 3.

Alle andre fasadematerialer som fraviker fra bestemmelsene i VTEK må testes og tilfredsstille krav i henhold til SP Fire 105, dvs de skal motstå brannspredning så lenge denne testen varer i ca 20 minutter. Trepanelet tar fyr etter 4 minutter, kfr bilde.

Vik Torg evalueringsrapport BE/DSB påpeker en rekke feil og mangler, men sier ikke noe om de lovlige trafasadene. Brannårsaken var at trepanelet tok fyr og ledet flammene opp på det store useksjonerte loftet. Med andre fasader som hadde tilfredsstilt TEK (SP Fire 105) hadde dette ikke utviklet seg til noen brann i det hele tatt.

Søppelcontainer

Søppelcontainer påtent utenfor murbygning (Skøyen stasjon). Litt sot men ingen brannspredning. Utrolig nok har flammene ikke slått inn gjennom kjellervinduet. Foto: Morten Langvik, Mur-Sentret AS

fasadesprinkling

Opplegg med tomme rør for Fasadesprinkling i Midtbyen i Trondheim, kompenserende tiltak for brennbare fasader som i tillegg ligger altfor nær hverandre. Noen håper at noen skal huske å fylle vann i disse den dagen det brenner. Foto: Bjørn Vik

Sprinkling som sovepute og redskap for unnasluntrere?

Det er for tiden mye oppmerksomhet omkring sprinkling som brannforebyggende tiltak. Dette er vel og bra som ekstra sikkerhetstiltak, og på enkelte områder helt nødvendig for å ivareta sikkerheten til personer som ikke er i stand til å forflytte seg uten assistanse. Men sprinkling må ikke bli en sovepute og en erstatning for passive bygningsmessige tiltak. Sprinkleranlegg i Norge har hatt en lei tendens til ikke å virke den dagen det brenner, til tross for risikoanalytikernes pålitelighetsestimat på 97 %. Det er på trappene en ny Stortingsmelding om boligbranner, fra Justisdepartementet. Etter den siste tidens dramatiske boligbranner, er det fra flere hold fremmet forslag om skjerpede brannkrav til eksisterende bygninger. I denne sammenheng er det et paradoks at et annet departement samtidig lemper på sikkerhetskravene til nye bygninger. Passive tiltak er pålitelige også på lang sikt, og det er fortsatt lov å bygge bedre enn forkriftenes minimumskrav. Mur og betong brenner som kjent ikke. Bjørn Vik, Brannvernsamarbeidet mur og betong Foto: Bjørn Vik

Skriv ut siden